Et liv på utsiden
Larisa er rom fra Romania – Jeg skammer meg ikke for å tigge for min datter
Oppvekst og liv
Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første sideHøsten har kommet
Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første side Gå til første sideJages dersom noen klager
Med begrunnelse i at de er ufine eller aggressive. At de selger andre ting enn enn magasiner eller at de står i veien og ikke har lov til å stå der.
Til tross for at politiet sier at de har lov til å oppholde seg der.
Her i Skudeneshavn får Larisa stå i fred.
Konfliktfylte rom
Larisa forteller:
«Jeg stod til høyre for inngangen. Da han kom bort og sa jeg skulle gå, sa jeg at jeg hadde lov til å stå der. Jeg sto på siden og ikke i veien for noen. Jeg solgte «Folk er Folk». Han sa at han ville ringe politiet. Og det var greit for meg, men da tok han tak i meg.»
Daglig leder sier:
«Fikk nok en kundeklage på tigging utenfor butikken fra en kunde.
Jeg går ut og ber kvinnen forlate plassen, noe hun nekter på.
Da heller ikke trussel om tilkalling av politi hjelper, mener jeg å huske at jeg la min venstre hånd på hennes rygg og ville geleide henne lenger bort fra inngangspartiet slik at kundene fikk gå usjenert inn for å handle. Hun fikk tilbud om å stå i fred hvis hun flyttet seg fra selve inngangsdøren.
Dette protesterte hun på og jeg ble derfor stående ved hennes side en liten stund.»
Daglig leder sier videre at hun bestemte seg for å forlate området.
På videoen ser vi at Larisa står til høyre for inngangspartiet. Mannen bøyer seg ned og plukker opp sekken hennes, snur seg og tar henne i skulderen og skyver henne foran seg bort fra området.
Julekonsert
Scenedrømmen
Hjerteromkoret
Siden 2015 har flere i Haugesund deltatt på konserten i Skåre kulturkirke. Til konserten i 2018 øvde "Hjerteromkoret" med Irene Halseid for å være godt forberedt.
Legenden om fedrelandet
- Hvorfor gråter du jenta mi? spurte Gud, og jenta tittet opp på han og svarte:
- Du har gitt land til alle utenom folket mitt. Kan vi også få vårt eget hjemland? Gud som ikke hadde flere land å gi bort, så utover det han hadde skapt, tenkte lenge og så sa han - Jenta mi - musikken skal være ditt fedreland.
Det skjer hele tiden noe uforutsett
Hverdagen er tilbake
Larisa er kommet tilbake til Haugesund.
Hun får delta på arbeidstilbudet
til Bymisjonen og lager «Hellige tre kongers» lys og tennbriketter.
For det tjener hun 100 kroner timen.
Men det er få timer.
Cosmin blir anmeldt for tjuveri av klær fra en container. Han og en kamerat trodde de fant noen sekker som skulle kastes, ved siden av en container. Det er søndag og butikkene er stengt. En mann fra butikken oppdager det og roper etter dem. De blir redde, stopper og kaster fra seg sekkene.
Saken får etterspill.
Utlendingspolitiet anmelder saken, til tross for at butikken ikke vil anmelde.
Bilder fra sidelinja
Bilder fra sidelinja
Å delta i arbeidslivet har blitt den viktigste nøkkelen til et godt liv.
Fast inntekt og opparbeidet rett til sykepenger, pensjon, ferier og betalte permisjoner – goder flertallet tar for gitt.
Uten denne tilgangen, blir du utelatt i fortellingen om verdens beste land å bo i.
Dette er den tredje av flere FOTODOKUMENTARER for å vise noen av konsekvensene av å leve på utsiden av arbeidslivet.
Du vil komme til å møte folk som lever stille liv på fellesskapets sidelinje. De er mange, og de viser ingen tegn til å bli færre.
Politikere fra hele spekteret sier de er bekymret, likevel er de drøye 400 000 som står utenfor arbeidslivet et sjeldent debattema.
Gjennom bilder, tekst og lyd ønsker vi å gi menneskene et ansikt. Noen overlever i innbitt kampmodus. Andre bærer hjertet utenpå skjorta. Selv om mange har mistet troen på endring, har alle et ønske om å minne om at joda, de er her ennå.
Til dem vil vi si, takk for at dere åpent stiller opp.
Dere er modige, og sterke.
Larisa er den tredje i serien.
På de neste sidene finner du et intervju med politisjef Edvard Mannes og utdrag fra en NOVA-rapport om tilreisende fattige EØS-borgere, pluss et intervju med forskeren Are Vegard Haug om hvordan norske medier har omtalt rom.
Politisjefen i Haugesund: Samarbeid og informasjon er nøkkelen
Politisjefen i Haugesund: Samarbeid og informasjon er nøkkelen
Når folk som selger magasiner eller tigger på gata utenfor butikker og kjøpesentre, kan det oppstå konflikter mellom eiere, publikum og de som står utenfor. Da hender det at politiet blir tilkalt.
– Da er det vår oppgave å foreta en skjønnsmessig vurdering av situasjonen, basert på vitneutsagn. Å finne konstruktive løsninger med gjensidig tilpasning er det beste, sier Mannes.
Politiet har deltatt i flere møter med kommunen og næringsdrivende i byen, og understreket at tigging er en lovlig aktivitet i Norge. Tiggere og selgere av blader har lov til å oppholde seg på gata og foran inngangspartier dersom de ikke er til hinder eller opptrer aggressivt og pågående.
– Jeg vet at enkelte har opplevd å bli jagd vekk, men jeg håper det er bedre nå. Mange har faktisk trodd at de ikke har hatt lov til å stå der. Enkelte har opplevd situasjoner hvor de har blitt truet og trakassert og det skaper uro i miljøet. Men vi har færre situasjoner hvor politiet blir kontaktet nå enn tidligere, sier politisjef Mannes.
– Tror du det er en reell nedgang i konflikter, eller blir de tilreisende redde og velger å gå når de blir «truet» med at politiet tilkalles?
– Jeg håper det er færre situasjoner nå og at det ikke er en resignasjon. At det er en gjensidig tilpasning mellom de næringsdrivende og de tilreisende. «Asfalt»-selgerne blir tatt positivt imot, og de som selger «Folk er folk» gjør det samme, og burde tas imot på samme måte, mener politisjef Edgar Mannes.
(Asfalt er magasinet som selges av rusmisbrukere i Rogaland. Red.anm.)
– Det handler om å skaffe seg midler på en respektabel måte, poengterer Mannes.
NOVA forsket på de fattiges behov
NOVA forsket på de fattiges behov
Her følger noen av konklusjonene fra rapporten:
Det tilbys overnatting for tilreisende fattige EØS-borgere i syv byer i Norge (2018).
I Oslo, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Haugesund, Tønsberg og Drammen.
Tiltakene drives av flere ulike humanitære organisasjoner: Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Frelsesarmeen, Evangeliesenteret, Caritas, Robin Hood Huset, Kristiansand kommune og «Fra Tiggerkopp».
Det finnes mer enn bare overnatting i noen byer og alle tilbudene støttes økonomisk av staten, som forvaltes av Justis- og Beredskapsdepartementet.
Helsesituasjonen
Behovet for akutt helsehjelp både for psykiske og fysiske plager er omfattende. I Oslo driver Kirkens Bymisjon et legesenter for papirløse innvandrere. Senteret tar imot og behandler målgruppen for helseplager, men finnes bare i Oslo.
I de øvrige byene tilbys helsehjelp ved noen av tiltakene og ved sykehusene når tilstanden er akutt, men dette er ikke permanente ordninger og det ser ut til å være opp til den enkelte avdeling eller lege om de tar imot EØS-borgere.
Her bør myndighetene klargjøre regelverket som gjelder målgruppen.
Arbeid og veiledning
Det er et stort og udekket behov for arbeid som er tilpasset målgruppens situasjon i Norge og hjemlandet. Dette bør utredes grundig og alle instanser i arbeidslivet bør involveres.
Veiledning for arbeidslivet tilbys først og fremst gjennom Caritas i Bergen og Oslo, samt Robin Hood Huset i Bergen. Disse tiltakene er spesielt rettet mot arbeidslivet. Caritas retter seg først og fremst mot EØS-borgere som kommer for å arbeide og har dokumentert arbeidserfaring, mens Robin Hood Huset har et bredere tilbud med bl.a. matservering, klesutdeling og rådgiving. Begge tiltakene tilbyr norskundervisning.
Vår vurdering er at Robin Hood Huset har utviklet den mest hensiktsmessige modellen for målgruppen.
Bedre for alle
Basert på intervju og rapporter er vår vurdering at de humanitære tiltakene (overnatting og sanitær) bedrer brukernes generelle livssituasjon i Norge og i tillegg har flere gode effekter for samfunnet. Det meldes om mindre offentlig søppel, mindre samling av folk på enkelte steder, mindre ulovlig overnatting ute. Tilbudet når både kvinner og menn. Politi og kommune mener at det gir bedre oversikt og kontroll.
Det tyder på at tiltakene ikke i seg selv opprettholder tigging.
Et viktig moment er at mange av dem har få alternativer til tigging for å tjene til livets opphold.
Kilde: Novarapporten nevnt først i saken.
Romfolk kalles de i Norge
Romfolk kalles de i Norge
Kjært barn har mange navn, heter det.
Are Vegard Haug er forsker ved Nova, og publiserte i 2016 en studie sammen med Hilde Salte om medias dekning av tilreisende romfolk i Norge: «En kamp om sannhet?»
- Jeg gikk gjennom rundt 18 000 artikler i ulike medier, for å finne ut hva fyller vi begrepet «romfolk» med. Resultatet overrasket. Det var en dehumanisering av mennesker uten like. Det minnet om måten nazistene omtalte jøder på. Vi kaller 2012 for «The summer of Shame», sier Are Vegard Haug.
- I 2012 gikk Oslos visepolitimester ut og sa at det var 2000 tiggere i Oslo, og at de forventet en dobling neste år. Det gikk et helt år før Dagbladet fikk avklart at det riktige tallet, ifølge Frelsesarmeens tellinger, var mellom 300 og 400.
- Politiet satte fram en alvorlig påstand de ikke hadde belegg for. Det tok et helt år før de måtte dementere tallet, sier Haug.
Skaden var allerede skjedd. Begreper som «tiggerinvasjon» florerte i mediene.
Problemet er generaliseringer. Han viser til noen eksempler: I VGs side 2 leder og kommentar 27. juli 2009 fant han dette:
«Kriminelle tiggere: Det kan dokumenteres at tiggervirksomheten er som et tannhjul i et større internasjonalt maskineri, bygget opp av utenlandske bander på besøk i Norge.»
«Hvitvasking: De er mulitikriminelle. De beveger seg raskt fra sted til sted, fra nord i landet til de sydligste byene. De sitter på gaten som tiggere iført fattigslige klær. De spaner i boligområder på jakt etter passende innbruddsobjekter. De slår til mens du sover. De titter deg over skulderen for å se pinkoden. De stjeler, ja om nødvendig, slår de deg ned, for å få tak i lommeboken. De tømmer bankkontoen før du i det hele tatt har merket at bankkortet ditt er forsvunnet».
De er altså romfolk, i denne sammenhengen. I mai samme år siterer Aftenposten politiet og skriver: «Tiggere er skalkeskjul for krimhandlinger. Rumenske tiggere som spiller trekkspill og selger roser er skalkeskjul for organisert kriminalitet og hvitvasking…».
TV2.no var også opptatt av tiggerinvasjonen politiet snakket om i 2012.:
«Politiet maktesløse overfor tiggerinvasjonen i Oslo».
- Gjennom en rekke artikler i norske medier ble romfolk framstilt som en invasjon av kriminelle, hundespisende, smittefarlige mennesker, sier Haug.
Frps Siv Jensen brukte sterke ord om romleiren på Årvoll i Oslo. 15.juli 2012. TV2.no:
«Send dem ut. Nok er nok, sett opp buss, send dem ut, sier Frp-leder Siv Jensen. Regjeringen kan iverksette tiltak og sette opp busser og uttransportere rumenerne nå øyeblikkelig, fortsetter Jensen.
- Deportasjon? (spør journalisten)
– Ja, for det er mennesker som ikke kan forsørge seg selv som begår kriminelle handlinger. Alle som følger med (…) ser hva som foregår. Nok er nok, sett opp buss, send dem ut, sier Jensen.»
Det har tatt mange år å snu oppfatningen av roma i Norge.
Etter flere forskningsrapporter som slo tilbake mot påstandene om organisert kriminalitet, og at de fattige oftest er fattige familier som forsøker å skaffe seg et levebrød, er stemningen annerledes i dag.
- Men romfolk stigmatiseres og diskrimineres fortsatt. Diskusjonen har dempet seg blant politikerne og media er mer forsiktig, presis og balansert i sin fremstilling. Jeg vil berømme organisasjoner som Kirkens Bymisjon og enkeltpersoner i kultur-Norge som har bidratt til en holdningsendring. Likevel er det grunnleggende prinsipper som «likhet for loven» som brytes, mener Are Vegard Haug.
- Dersom jeg hadde nasket med meg en sjokolade eller tatt noe fra en søppelkontainer, ville jeg kanskje fått en bot. Er du fattig tilreisende EØS-borger, blir du arrestert, får bot, og blir sendt ut av landet for to år. Det står ikke i forhold til forseelsen. Straffen skal være forholdsmessig. De er EØS-borgere. Måten dette praktiseres på bryter med grunnleggende liberale rettigheter i en rettsstat, avslutter Novaforsker Are Vegard Haug.